Ny forskning: Yngre med ungt blod?
I linken under hevder Stanford-biologen Tony Wyss-Coray endelig å ha funnet ungdomskilden. Den er finnes allerede inne i oss, nærmere bestemt i blodet. Hans forskning med mus viser at visse proteiner som finnes i blodet hos yngre mus reverserer visse aldringstegn på eldre mus. I det viste tilfellet, som du kan se i videoen, ser man hvordan en eldre mus injisert med yngre blod har fått en betraktelig bedre husk enn den tilsvarende, eldre musa uten ungt blod.
Men er det mulig å overføre dette funnet hos mus over til mennesker? Dette kan i alle fall indikere en ny epoke for behandling av for eksempel Alzheimers. Ja, kanskje, og foreløpig kun kanskje, kan det være at det er ungt blod som kommer til å være den fremtidige, ultimate antialdringsbehandlingen. Se det spennende foredraget i sin helhet i linken under.
Hva er etikken med å bruke ungt blod for å reversere effektene av aldring?
Det spør journalist Jeneen i Interlandi i IDEAS.TED.COM i etterkant av foredraget med Tony Wyss-Coray som ble holdt på TED-scenen. Under ser du et sammendrag av hennes artikkel, men om du ønsker å lese artikkelen i sin helhet på engelsk kan du gå inn på linken nederst i saken.
Stanford-biologen Tony Wyss-Coray sin forskning har utløst både begeistring og noen vridninger. Det er ikke vanskelig å gjette hvorfor. Hvis vi setter klokken tilbake på kroppene våre så enkelt som å infusere oss med «ungt blod», blir ikke ungt blod en vare? Og hvis det gjør, hva vil det bety for verdens mest sårbare barn? «Jeg er forferdet til å tenke på bransjen dette ville skape,» skrev Todd L. som svar på Wyss-Corays tale. Det er tre faktorer man må vurdere ved bruk av ungt blod:
1. Det er fortsatt svært tidlige dager for denne undersøkelsen.
Forskere har ennå ikke identifisert de spesifikke faktorene i ungt plasma som er ansvarlige for Wyss-Corays resultater. Og når de gjør det må man finne ut hvordan man injiserer disse faktorene i mye større konsentrasjoner, og hvordan man best kan blande dem med andre ingredienser. Dessuten kan aktivering av stamceller fra ungt plasma være kreftfremkallende, og dermed være for risikabelt for mennesker. Vi vet ennå ikke om overføring av blod mellom unge og gamle vil virke på mennesker, eller hvor bra.
2. Å gi blod er ingenting mot å donere en nyre.
Det er viktig å forstå at blod ikke er det samme som en nyre eller et stykke lever. Plasma er ikke ulovlig å selge. Norges organtransplantasjonslov, som forbyder salg av bløtvevsorganer, ekskluderer plasma. Faktisk, i USA, kan en donor tjene opp til $ 200 i måneden for plasma-donasjoner. Disse donasjonene brukes rutinemessig i et bredt spekter av farmasøytiske produkter, inkludert behandlinger for blodproblemer som hemofili. Kroppen kan regenerere det tapte plasmaet på omtrent en ukes tid, og det er faktisk mulig å donere to ganger i uken uten at det går utover helsen.
Dagens system fungerer, men om blodplasma viser seg å ha antiaging-makt, kan det føre til hardere rekruttering og utnyttelse, og et mulig svart marked.
3. Mest sannsynlig vil ikke denne teknologien reversere aldring, men hjelpe til raskere helbredelse.
For å få en varig effekt, må blodplasma bli administrert til en pasient med jevne mellomrom. Alle som ønsker å dra nytte av ungt blod – enten det er å behandle Alzheimer eller å avverge aldring – vil trenge ukentlig, eller til og med daglig, transfusjoner. Denne kalkulatoren endrer bildet betydelig, og gjør det langt mindre sannsynlig at et blodig svart marked ville være levedyktig.
Det er en av grunnene til at forskere for tiden har mer beskjedne mål i tankene, tenker mer om å bruke ungt blod til å helbrede i stedet for omvendt aldring. For eksempel kan det være at kortsiktige infusjoner hjelper eldre pasienter å helbrede raskere fra operasjoner eller fall. «Det ville ikke nødvendigvis være om å gjøre dem unge igjen,» sier Wyss-Coray. «Det ville være mer om å gjøre dem sunnere.»
https://ideas.ted.com/what are the ethics of using young blood to reverse the effects of aging
